Vi er nå inne i en internasjonal krise med en prisstigning som er i ferd med å løpe løpsk. Økonomien i mange vestlige land er dermed i ferd med å bli overopphetet. Priser øker sterkt, og lønnsforventninger er historisk høye. Det er historisk stor etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, og innen restaurantbransjen har en opplevd en eksplosiv kostnadsutvikling innen lønn. En cola kan komme til å koste 200 kroner på restaurant i Norge påstås det.
Medisinen ser vi allerede, Sentralbankene med FED (USA) i spissen vil speede opp rentehevelser. Forrige uke kom det en økning på 75 punkter, eller 0,75 % på et folkelig språk. Internasjonale renter vil smitte over på rentenivået i Norge og vi så den første av flere forventede renteøkninger i Norge denne uka. Styringsrenta i Norge er forventet å stige til 3 % neste sommer, og en boliglånsrente på rundt 4,5 %. Tåler vi det? Selvfølgelig.
Hvordan kan jeg påstå at Norge og befolkningen i Norge tåler dette?
1. Aldri har så mange mennesker i Norge vært i jobb
Utviklingen i arbeidsmarkedet i etterkant av Covid-19-pandemien har vært fantastisk. Flere mennesker går på jobb hver dag enn noen gang tidligere. Dette gjør at folk har stabil inntekt. Videre har det heller aldri vært så mange nye jobber tilgjengelig. Spesielt innenfor sektorer som teknologi, ny energi og turisme er det for tiden ikke mulig å få tak i nok kompetanse. Sikker inntekt er den viktigste garantien for at mennesker i Norge vil takle et høyere rentenivå, eller kunne betale en midlertidig drivstoffpris på over 25 kroner literen.
2. Den norske staten renner over av penger
Det geo-politiske bildet gjør at det er underskudd på energi i Europa. Norge er en av de største energiprodusentene innen olje, gass og vannkraft. Dette bringer inn utrolig store avgiftsinntekter til den norske stat. I tillegg er den norske stat direkte eller indirekte eier av det meste av norsk vannkraft. Dette gir Norge inntekter ulikt de fleste andre land. Kunsten er å balansere bruken av penger slik at etterspørselen i Norge ikke setter ytterligere press på priser. Vi må dermed akseptere å ikke få alt vi har lyst på nå med en gang.
Resesjon?
Investorer frykter resesjon. En rask stigning i rentenivået er negativt for aksjer og medfører høyere kapitalkrav til å realisere nye prosjekter. Dette kan bety et lavere aktivitetsnivå med færre igangsatte nye prosjekter innen spesielt eiendom eller energi/industri. Frykten er at økonomien i enkelte land, også i Norge, kan stoppe opp eller gå bakover. Krymper økonomien er vi i en resesjon.
Hvor mye skal vi frykte denne situasjonen i Norge? Det geo-politiske landskapet vil medføre at Europa har behov for alt det kan få av norsk energi. Dette alene gjør at den norske stat som en sterk aktør kan trykke på gasspedalen igjen og sette i gang store prosjekter som alene sørger for at Norge ikke havner i en resesjon.
Krevende rekrutteringsmarked
Vi som jobber med rekruttering av ledere og spesialister opplever hver uke hvor krevende det er å finne riktig kompetanse, og hvor lønnsdrevet dagens kandidatmarked faktisk er. Dette er selvfølgelig gullkantede tider for en del kandidater som har en kompetanse som gir et fantastisk lønnsløft, men det er neppe sunt for arbeidsmarkedet i sin helhet.
En internasjonal krise påvirker oss, men knekker oss ikke. Jeg har ikke lyst til å betale 200 kroner for en cola, og hilser noen regnskurer og rentehevinger velkommen. Det kan være godt for både sommeren, strømprisene og AS Norge.
Ha en strålende sommer!
Med vennlig hilsen
Bjørn Erik Graff
Managing Partner
