Utvelgelsesprosesser støter vi på i mange ulike situasjoner i livet. I denne artikkelen i VG 24. april 2023 uttaler en av våre skihelter seg om prosessen til Skiforbundet rundt uttak til langrennslandslaget for sesongen 2023/24. I artikkelen under tar vår Managing Partner Bjørn Erik Graff en titt på uttalelsene, og overfører dem til vår hverdag: rekruttering.
Utvelgelser i idretten
Ingenting er mindre sjarmerende enn å oppleve sutring foran åpen mikrofon. Denne uka ble vi vitne til en skuffet og indignert Didrik Tønseth som først ble utelatt fra det norske langrennslandslaget, for så noen dager senere å få tilbud om plass på laget. Han uttrykte sterk misnøye med måten dette hadde skjedd på.
Skiforbundet som arbeidsgiver får kjeft. De får kjeft av utøvere, de får kjeft av tidligere utøvere som nå er blitt eksperter, de får kjeft av media. Alle har en mening. Landslagsuttaket på ski engasjerer. Det er fantastisk å være vitne til at denne utvelgelsen, eller rekrutteringen, skaper så mye engasjement. Ski, og langrenn i særdeleshet, er viktig i Norge.
Bakteppet var et landslagsuttak for sesongen 2023-24 og et norsk langrennslandslag som må kutte kostnader, kutte antall utøvere og kutte i støtteapparat. Det er neppe noen utenfor Norge som er lei seg for at verdens beste herrelandslag på ski må spare. De har fortsatt det mangedobbelte av ressurser enn de fleste av nasjonene de konkurrerer med.
Tønseth han sutrer over først å ha blitt utelatt og så over å få kontrabeskjed og en plass på laget. De fleste andre skiløpere ville sikkert bitt av seg armen for en plass på landslaget.
Utvelgelser i arbeidslivet
I arbeidslivet skjer det hver uke at folk blir innstilt som nr. 2 til en stilling. Du må dermed akseptere at det er én person (kandidat) som står foran deg, og som de facto vil få tilbudet om jobben før deg. Du er da avhengig av om den kandidaten velger å takke ja til et tilbud eller ei. Det hender overraskende mange ganger at denne kandidaten takker nei, og at tilbudet dermed går til den kandidaten som er innstilt som nr. 2. Skal du da sutre over prosessen, takke nei til jobben fordi du ikke ble valgt først, eller takke ja? Å takke ja betyr at du har oppnådd å få jobben.
Å velge ut og innstille kandidater gjøres i styrerommet i forbindelse med topplederrekrutteringer. Det gjøres ved rekrutteringer av mellomledere til en virksomhet. Det gjøres i rekrutteringer av spesialister og det gjøres ved utvelgelse av idrettsutøvere.
Communication is key – men må man få vite alt?
Det er fascinerende å oppleve at hver gang det er sutring er det fordi det er mangel på eller dårlig kommunikasjon. Arbeidsgiver i dette tilfellet er Skiforbundet. De får skylden for at de ikke har snakket med utøver (kandidat) A og kandidat B. Det oppleves å være en forventning, nærmest en rettighet for en kandidat at all informasjon skal deles med deg, alltid. Beklager, slik er det ikke! Du har ikke rett på all informasjon. Det er arbeidsgiver, her ved ledelsen i langrenn, som er ansvarlig. De må avveie hvilken informasjon de kan dele, og når. Dette innlegget handler ikke om hva Skiforbundet (langrenn) skulle ha gjort eller ikke. Det er en kommentar til å bli valgt ut på laget eller ikke.
Vi heier på deg!
Tønseth, du må svelge stoltheten og glemme at du ikke var førstevalget. Tenk deg om, du kan ha lov til å være skuffet, men sutring i media er svært lite sjarmerende. Du er privilegert som 1. reserve, den første som ble tilbudt jobben når Klæbo noe overraskende takket nei til jobben. Heldigvis, de fleste gjør ikke som deg. De aksepterer nederlaget og går videre i livet. Nederlag kan snus til seier, Tønseth. I ditt tilfelle skjedde det i løpet av noen få dager. Bevis at du er verdt plassen, eller jobben.
I Norge liker vi underdogs. Vi skal heie litt ekstra på deg!
